ReageraMera

I helgen som gick deltog jag, tillsammans med ytterligare omkring 600 personer, i Norska Narkotikapolisföreningens årskonferens strax utanför Trondheim. Ett engagerat inledningsanförande av föreningens ordförande Lars Holmen, ett innehållsrikt program och stimulerande diskussioner garanterade ett lyckat resultat.

Inledningsanförandet ger en god bild av NNPS:s syn på narkotikasituationen och därmed sammanhängande problem och återges på norska i sin helhet här.

Du kan läsa mer om NNPF och konferensen här.

Torgny Peterson

__________________________________________

Velkommen

Velkommen til NNPFs 18 utdanningskonferanse, velkommen til Hell. Riksadvokat, Tolldirektør, Politimestre, representanter fra Svensk Narkotikapolitiforening, Islandsk Narkotikapolitiforening, øvrige gjester, forelesere og ikke minst dere aller viktigste, kjære engasjerte medlemmer i Norsk Narkotikapolitiforening. Velkommen!

Jeg vil spesielt få ønske velkommen til de av dere som deltar på NNPF-konferansen for første gang, dere har sannsynligvis store forventninger, hvilket dere faktisk har all grunn til :-) 

And I want to express a special welcome to our two colleges from England, Mr. Brian Chappell and Dr. Sam Johnsen.  And a special welcome to Mr. Piet Twint from the Netherlands. Welcome to Norway and Hell!  We are looking forward to your presentations,  And please excuse me for giving my further introduction to the conference in Norwegian. 

I år har vi laget en fabelaktig god utdanningskonferanse, Ved å ta en liten titt i programmet vil dere se at aktualiteten på temaene, nivået på forelesere og innholdet forøvrig er av ypperste klasse. Hold dere klar, ta sats og vær velkommen til årets utgave av narkotikabekjempelsens viktigste eventyr. 

Når dere nå er med på denne konferansen så vil dere få et oppdatert bilde av den narkotikautviklingen vi ser i samfunnet, der bl.a. stoffer som tidligere har vært aktuelle i enkelte smale miljøer nå har funnet sin plass på en rekke nye arenaer. Følgene av misbruk av sentralstimulerende stoffer og ikke minst koblingene mellom omsetningen av dopingmidler og narkotika, har også fått en betimelig plass i årets program. Jeg foregriper neppe noe når jeg allerede nå nevner at hovedutfordringen vår den nærmeste tiden vil være å klare å fange opp den raske trendutvilklingen som skjer.  

Støttespillere

Uten gode støttespillere blir det ingen utdanningskonferanse! Det er grenser for hvor mye vi i NNPF klarer å skaffe tilveie av økonomiske midler gjennom ordinær drift året gjennom. Derfor er det avgjørende at vi får økonomisk hjelp fra både offentlige og private instanser, slik at vi kan holde deltageravgiften på det nivået vi har klart gjennom alle disse årene. Det er spesielt hyggelig at både Politidirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet har økt støtten til konferansen de par siste årene. Takk til alle som har bidratt. 
 
NNPF - frivillig arbeid

I en tid der både frivillig arbeid og glødende engasjement for arbeid med narkotika har vært utsatt for en rekke tunge tilbakeslag, er det om mulig viktigere enn noen gang at vi fortsetter å sette narkotika på dagsorden gjennom Norsk Narkotikapolitiforening. I denne sammenheng er det naturlig å trekke frem den innsats som har vært gjort av lokallagene både i Nor- og Sør Trøndelag I forkant av konferansen, hvor det har vært et enormt engasjement med kurs, informasjonsmøter og bry-deg aktiviteter. 

Kompetanse

I mange år har det for en rekke ledere i kontrolletatene vært skrevet et likhetstegn mellom arbeidet med narkotika og organisert kriminalitet, hvilket i beste fall er en svært forenklet beskrivelse av den virkelige verden. Underveis har vi mistet mye, mye kunnskap om mekanismene i omsetningsleddene. Ikke minst har vi kommet i en situasjon der kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling om praktisk narkotikapolitiarbeid snart er totalt fraværende i de aller fleste politidistrikter. Riktignok med et par hederlige unntak. Uten Norsk Narkotikapolitiforening og foreningens utdanningskonferanser, ville mulighetene for å kunne skaffe seg oppdatert kvalitetsinspirasjon innen fagfeltet vært sterkt begrenset for de fleste. 
 
NNPF og utdanningskonferansene, er til for å passe på at kontrolletatene ikke sakker akterut når det gjelder kunnskap om narkotika, metodekombinasjoner, samarbeidsgevinster og glød. Vi i styret i NNPF er glade for at dere fortsatt har engasjement for arbeidet og at dere fortsatt ser verdien av NNPFs utdanningskonferanser. Spesielt vil jeg trekke frem Troms politidistrikt der deltagelse ved NNPFs utdanningskonferanser nå er godkjent i forhold til det kompetansebaserte lønnsystemet.  

Motgift

I løpet av siste år har NNPF hatt en større aktivitet enn noen gang tidligere. Mye av dette er takket være det lokale engasjementet som vi ser i de ulike lokallagene. Videre har vi hatt større aktivitet enn noen gang innenfor kurs og seminarer. Informasjonsmagasinet Motgift utvikler seg stadig og går en spennende tid i møte. Uten at jeg skal foregripe noe har vi håp om at Motgift snart vil bli et blad som blir betydelig mer kjent i det ganske land. Forutsetningen for dette er riktignok at vi klarer å holde fast på en stabil og engasjert redaksjon. Det er derfor svært viktig at alle som har ideer og saker de brenner for, faktisk engasjerer seg i retning Motgiftredaksjonen. 
 
www.nnpf.no

Jeg vil videre anbefale alle å holde seg oppdatert på det som legges ut på våre internettsider, der vi i løpet av det siste året har fått både en velfungerende informasjonskanal og en nettbutikk som vi har store forventninger til i årene som kommer. Mange av de tiltakene som er satt i verk de siste årene vil etter styrets oppfatning være med på å sikre NNPF en mer forutsigbar fremtid som organisasjon. 

Illustrert

Illustrert informasjonsmateriale om narkotika, alkohol og doping er definitivt en av NNPFs største suksesser når det gjelder å nå ut til befolkningen med faktakunnskap om narkotika. Illustrert har eksistert i flere ulike utgaver opp gjennom årene, og så langt er nær 100.000 eksemplarer av boken spredt. Det er med både glede og ikke rent så lite stolthet at vi igjen kan presentere en splitter ny og fullt ut oppdatert bok om narkotika. Forfatterne av boken, Arne Sundvoll, Terje Kjeldsen og Ole Vidar Øiseth har lagt et betydelig arbeid ned i å utvikle og fornye boken. I tillegg til å være den klart beste kilden til faktakunnskap om narkotika, har den nå også et kapittel som omhandler bry deg filosofien og ett som sier noe om aktuelle tiltak mot narkotika i arbeidslivet. Boken er nå tilgjengelig på nnpf.no/nettbutikk. Det er fortsatt folk som ikke kjenner igjen en kilo hasj om de stanger hodet i det, så spre budskapet og løp og kjøp. 

Harm Reduction - et sidespor i narkotikabekjempelsen

I løpet av de siste ti årene har begrepet Harm Reduction eller skadebegrensende tiltak stadig oftere vært å finne i artikler, utredninger og andre omtaler av hvordan narkotika bør bekjempes i Norge.

Folkens: Den virkelige Harm reduction er politiinnsats!  Politiets fravær i brukermiljøene vil gjøre det vanskeligere for misbrukerne å bli rusfrie, og fraværet av offentlig nettverk som påvirker motivasjonen for et liv bort fra rus er likedan med på å gjøre det vanskeligere å slutte med narkotika. Legaliseringsbevegelsen har I tillegg kastet seg på denne trenden og har I sin strategi for å legalisere cannabis nå fullt fokus på å ufarliggjøre også andre narkotiske stoffer. Dagens legemiddelassisterete rehabilitering er så preget av legemidler at muligheten for rehabilitering er sterkt vanskeliggjort.

Tildeling av Metadon, subutex og subuxone er i seg selv ikke et fremtidsrettet skadeforebyggende tiltak, men en fortsettelse av et liv i avhengighet på resept.  

Harm Reduction... - Begrepet er i seg selv svært positivt ladet, og det er vel ingen som for alvor ikke vil være med på å begrense skadevirkningene ved narkotikamisbruk. Problemet med den aktive utøvelsen av Harm Reduction er dessverre at det har ført til omtrent det stikk motsatte resultat.  

Det som karakteriserer forholdene rundt Harm reduction-tiltak kan i korte trekk forklares med tre ulike faktorer:

1. Det blir tryggere å misbruke narkotika

2. Det blir billigere å misbruke narkotika

3. Narkotika blir mer tilgjengelig 

Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at disse tre sentrale faktorene vil være med på å øke misbruket av narkotika i samfunnet. Realiteten vil altså være at de problemene som Harm Reduction tiltakene skulle være med på å dempe, har ført til at ulempene har økt betydelig i omfang. Dersom vi ser til andre land som var tidligere ute med Harm Reduction tiltak enn oss, er nå tiltakene som f.eks. metadonutdeling en større dødsårsak enn det heroinmisbruket representerer.  

Rusfrihet

Det beste harm reduction tiltaket som samfunnet kan sette i gang, er å legge forholdene til rette for rusfrihet. Og etter vår forståelse et mer verdig liv.  At det er mulig å følge en slik tilnærming fortsatt har vi flere eksempler på og de virker.  
 
Bruken av tilpassede straffereaksjoner med forebyggende effekt står sentralt i de ulike handlingsplaner som omhandler narkotika. Spesielt gjelder dette ovenfor barn og unge. Politinorge har de siste årene lagt et godt stykke nybrottsarbeid bak seg på dette feltet. Bruken av påtaleunnlatelse med særvilkår ovenfor barn og unge har blitt utbredt og systematisert i en rekke politidistrikt; Troms, Sør-Trøndelag, Asker og Bærum, Rogaland, Agder og Oslo for å nevne noen. Ungdomskontrakter og påtaleunnlatelser med vilkåret rusfrihet benyttes stadig oftere. Dette gjelder også for samarbeid mellom foreldre, fagpersoner og politi. I tillegg er vi glade for at vi har Riksadvokatens støtte når vi trekker det rusforebyggende arbeidet også inn i straffesaken!  

Norsk Narkotikapolitiforening håper at dette området vil bli prioritert høyt i årene som kommer ved Politihøgskolens forskningsavdeling. Dette burde være er en unik mulighet for Politihøgskolen til å levere forskning med dagsaktuell relevans for operativ polititjeneste. 
 
Vi gleder oss også over at de endringer som vil komme i forbindelse med revideringen av straffeloven ikke kommer til å forandre adgangen til å bruke påtaleunnlatelse med særvilkår. Signalene fra lovavdelingen i Justisdepartementet tyder i tillegg på utvidede muligheter for individuell tilpasset straff med forebyggende effekt, også hos domstolene! Så det er bare for jurister og tjenestemenn å fortsette bruke kreativiteten også innenfor det forebyggende arbeidet!

Internasjonal kritikk av Norsk narkotikapolitikk

Under WFAD (World Forum Against Drugs) konferansen i Stockholm i september kom presidenten av INCB (International Narcotics Control Board ) Hamid Ghodse med flengende kritikk av hvordan Norge forholder seg til FNs narkotikakonvensjoner.  

Det er et åpenbart brudd på de internasjonale narkotikakonvensjoner, som også Norge har ratifisert, å etablere og drive en praksis med sprøyterom. Norge ble trukket frem som ett av svært få land som neglisjerer de viktige internasjonale avtalene vedrørende narkotikabekjempelse. 

Norge nevnes nå i internasjonale fora sammen med Nederland som et skrekk-eksempel på unnfallenhet når den internasjonale narkotikasituasjonen beskrives. Norge, Nederland, Sveits, Tyskland  
 

Vi får håpe at det ikke er symptomatisk for fremtidig satsning innen narkotikafeltet i Norge at landets offisielle politi, toll og påtalemyndighet glimret med sitt fravær under denne konferansen. Jeg må si det er betenkelig i en verden der det i en rekke fora internt i politiet snakkes varmt om å holde følge med utviklingen og tenke internasjonalt, at verken norske sentrale politimyndigheter eller særorgan var representert. Det skal mye selvtilfredshet til for å holde seg for god til å ta inn over seg at ledende forskningsmiljøer og forelesere fra hele 89 land skulle ha noe å bidra med her i gården. shame on you  Dette er nok et bevis på at vi ikke er kalibrert for å følge med på trender og utvikling. For ordens skyld, fengselsvesenet var representert med 2 representanter, det samme som Norsk Narkotikapolitiforening. De som er litt usikre på om de har stukket seg litt på denne kaktusen, kan gå inn på internettsidene til konferansen for å bli sikre.  
 
Sprøyt

Da bystyret i Oslo for kort tid siden bekjentgjorde at de ønsket å avvikle driften av sprøyterommet, trodde vi i vår naivitet at bla vårt engasjement i saken hadde ført fram.  Men nei da.  Når vi ser nærmere på begrunnelsen for forslaget om avviklingen er  hovedbegrunnelsen at man mangler 7,5 millioner kroner for å opprettholde driften. Det som først så ut som at man ville vise narkotikamisbrukere den verdighet at de ønsket å hjelpe misbrukerne, uten å være en pådriver for at de opprettholder sitt narkotikamisbruk, var altså kun et spørsmål om klingende mynt. Vi hadde håpet at Oslo kommune kunne vise at narkotikamisbrukere har rett til å bli behandlet på en annen og mer verdig måte enn å legge tilrette for deres fortsatte misbruk. 

Det handler åpenbart ikke om at sprøyterommet har hatt en marginal effekt, at man tar inn over seg evalueringsrapporten til SIRUS og at resursene burde ha vært brukt til andre rusfrie lavterskeltilbud. Desverre! 

Heller ikke hos regjeringen har den internasjonale kritikken av sprøyteromsetableringen  ført til nevneverdig ettertanke. At regjeringen ikke vil avvikle prøveordningen, fremgår av neste års statsbudsjett, hvor ordningen med sprøyteromsloven opprettholdes.  Det vi skal huske på er at dette er en frivillig ordning, hvor kommunene bestemmer om de ønsker ordningen eller ikke. Her er det en jobb å gjøre for lokallagene i NNPF for å sikre at dette ikke brer seg videre.  

På denne måten viser også regjeringen at de aksepterer rustiltak hvor man medvirker aktivt til å opprettholde et misbruk av heroin. For en måte å gi folk verdigheten tilbake på...  

Klar melding

Få har ytret seg om saken utad, Jeg vil få rette en takk til de av dere som har utmerket seg med offentlig tydelighet mot sprøyterommet. Spesielt synes jeg det er på sin plass å trekke frem Riksadvokat Tor-Aksel Busch og Politimester Truls Fyhn i Tromsø. Vi kunne ha håpet på noe mer tydelighet fra andre helt åpenbare aktører i sakens anledning også. Ingen nevnt, og definitivt ikke glemt!  
 
Cannabis

I en nylig publisert artikkel i Tidsskrift for Norsk Legeforening kan man lese at enslige menn i 20 åra, bosatt i Oslo, med avbrutt utdanning og som står utenfor arbeidsmarkedet, er den gruppa i Norge der misbruk av cannabis forekommer hyppigst..  

samme materialet som denne konklusjonen stammer fra, er det Aftenposten bygger på når de i høst slår opp en kjempeoverskrift at "Cannabis er hippt". Det er vel ikke spesielt hippt å være arbeidsløs og uten utdanning! Den eneste sammenhengen er vel knapt at cannabisen ble introdusert for den vestlige verden med hippikulturen! En eller annen journalist bør forklares forskjellen på hippt og hippie!  

For øvrig kan man i samme artikkel i Legeforeningen lese at sjansen for schizofreni økes med 40 % ved en gangs bruk av cannabis, hvor hippt er nå egentlig dette da? 

Vi er ikke alene om å ville endre en løssluppen narkotikapolitikk. I Storbritannia har de nå også sett konsekvensene av sin nedklassifisering av cannabis, og vi kan trolig innen vinteren forvente at stoffet oppklassifiseres igjen til klasse B, skadelig narkotika med økt strafferamme fra 2 til 5 års fengsel. De har i Storbritannia hatt en enorm økning av psykiske skader hos ungdom som kan spores til et omfattende cannabismisbruk. I løpet av tiden fra 1997 til 2007 har antallet ungdom som har blitt behandlet for alvorlige cannabisrelaterte psykoser økt fra 1600 pr år til over 20000 ungdommer pr. år. 

Prisen å betale for en løssluppen narkotikapolitikk er høy. Å bøte på skadevirkningene av lovlige rusmidler som alkohol, er heller ikke gjort over natten. 

ring 02025

I den forbindelse vil jeg få oppfordre alle til å ta del i neste helgs TV sendte innsamlingsaksjon som bøssebærere. Denne aksjonen skal hjelpe barn og unge som lider under voksnes rusmisbruk. Ikle dere en Bry-deg genser og vis hva dere står for folkens! 
 
Narkotikasituasjonen 

Når noen spør om narkotikasituasjonen pleier jeg å svare at det er nok narkotika av alle typer til alle som vil ha over hele Norge. Egentlig er dette et forferdelig vanskelig spørsmål å svare på fordi det er så mange usikkerhetsmomenter forbundet med dette. Noe som kanskje kan gi oss en bedre oversikt etter hvert er det spennende håranalyse-prosjektet som Forsvarets narkotikagrupper har sammen med St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er svært lite integritetskrenkende, det er enkelt i all sin kompleksitet, og det kan gi oss svar på utbredelsen av narkotika i helt nye deler av befolkningen enn vi har i dag. Spørsmålet er bare om vi som nasjon tør å få vite svaret om hvordan det egentlig står til? 

Film 
 

Etter filmen: 

Tør å vite svaret om hvordan det egentlig står til? 

Kokain

Kokain har blitt enormt utbredt i Norge. Rusmiddelet har gjennom årtier blitt promotert gjennom filmer og stjernesprutende  idrettskjendiser. Sjelden har vi stått ovenfor et rusmiddel som har fått så mye forhåndsreklame og hvor misbrukerne har blitt klassifisert som vellykkede kreative pengemaskiner. 

Misbrukerne av kokain forteller om en rus som blokkerer alkoholrusen og som er over etter 45 minutter. Dette er en ny utfordring for foreldre som får en ungdom hjem etter fest fra byen som fremstår som forholdsvis nykter.  

I morgen skal Overlege Trond Aalmo fra St. Olavs hospital egentlig konsentrere seg om skadevirkninger av kokain, men han har lovet å også snakke litt om hårprosjektet. Med andre ord, dette er nok et foredrag å peile seg inn på for å finne ut mer om fremtidens muligheter for avdekking av narkotikamisbruk, og for å kunne gi en bedre beskrivelse av narkotikasituasjonen.  

Narkotikasituasjonen

Jeg sa at det er nok narkotika til alle som vil ha over hele Norge... Men er det egentlig det? Politiet vil vel strengt tatt ha tak i mer narkotika enn de klarer? Og Tollvesenet, hvordan står det til med beslagstallene der i gården? Er vi fornøyd, har vi klart å få tak i alt det vi ønsker?  

Et lite dykk ned i politiet og tollvesenets statistikk gir oss et noe mer nyansert bilde av situasjonen. Jeg har tidligere hevdet at politiet og tollvesenet burde operere med en felles statistikk for hva vi sammen klarer å utrette av arbeid mot narkotika. For å sette litt enkle ord på det så handler dette om at "hedres den som hedres bør". 

La det være sagt med en gang, at i det øyeblikk Tollvesenet har gjort beslag eller funn av narkotika, så er dette å regne som en politietterforskning. De taktiske disposisjoner tilligger politiet for den videre fremdrift i sakene, inkludert vurderingene om når sakene skal slippes i media. Etter å ha fulgt mekanismene i narkotikabekjempelsen, og ikke minst premissene for budsjettbehandlingene for de ulike tjenester en del år, så er det nærliggende å trekke den slutning at det nettopp i statistikkføringene ligger en kime til samarbeidsutfordringer.

Jeg vet at det både fra politiet og tollvesenets side er en dårlig uttalt gjensidig ergrelse over nettopp dette temaet. For den enkelte tjenestemann og kvinne handler dette for det meste om å føle en form for respekt for den jobben som er gjort, mens hvordan dette er for den øverste ledelse i de ulike etater skal jeg vokte meg vel for å uttale meg om, kun konstatere at det synes viktig også der å få en form for erkjennelse for det arbeidet som gjøres. 

Det som imidlertid ikke er uproblematisk er når hensynet til disse følelsene settes foran hensynet til oppklaring, bevissikring og vellykket iretteføring av sakene. Nettopp derfor føles det helt riktig å kommentere de to etaters statistikk herfra, der det er helt åpenbart at uten tollvesenets beslag ville politiets statistikk for første halvår 2008 vært skammelig dårlig lesning. Av de tallene som presenteres som politiets beslagstall fra første halvår 2008 står Tollvesenet for 86 % av amfetaminbeslaget, 61 % av kokainbeslaget og hele 78,5 % av heroinbeslaget. Dette er selvfølgelig hva gjelder mengde beslag. Jeg registrerer at Tollvesenet har tatt utfordringen og gjør sin del av jobben! 

Lokal innsats

Hvordan kan vi så gjøre noe med dette lokalt? Vi er opptatt av å jobbe både tilbudsreduserende og, etterspørselsreduserende. Det som kjennetegner situasjonen en rekke steder er at vi har et vakuum i narkotikabekjempelsen. Det er snart på sin plass å ta opp igjen arbeidet også med de som selger i sjiktet mellom kun brukeren og den alvorlig organiserte kriminaliteten. Organiserte kriminelle er avhengig av at det er god nok etterspørsel av omsettere på kilo og hekto nivå for at butikken skal kunne drives optimalt. De siste årene har vi dessverre ikke vært gode nok til å tenke på disse nivåene når vi tenker etterspørselsreduserende arbeid.  

Gjennom snart hele 2000 tallet har vi nå forsøkt en tilnærming der vi ikke har hatt nok fokus på å være tilstede i de omsetningsleddene som faktisk forestår all lokal grossistomsetning. Dette ville gitt tydelige resultater ikke bare mht oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, men også hatt stor betydning for hvordan det faktisk vil være å leve i de ulike lokalsamfunn. Skal vi få til dette, må vi tåle å bruke ressurser på arbeid som ikke umiddelbart gir store oppslag i media og kort politisk gevinst. Aktiv tilstedeværelse, målrettet informantbehandling, operativ spaning og velfundert metodebruk er stikkord for suksess. Under åpningen av utdanningskonferansen i Tønsberg i 2002 tok vi til orde for at det ville være de distriktene som visste å holde fast ved en aktiv tilstedeværelse i de ulike narkotikamiljøene, som ville kunne hente inn den største gevinsten i form av kunnskap om narkotikasituasjonen i fremtiden. Historien har vist at det er ingen grunn til å gå tilbake på dette standpunktet, heller tvert i mot.  

Overfør kunnskap

Innhenting av opplysninger, bearbeiding, etterforskning og iretteføring av saker av all "ikke anmeldt kriminalitet" setter helt spesielle krav til de tjenestemenn/kvinner både i politiet og påtalemyndigheten som arbeider med det.

Behovet for spesialkompetanse innen metodebruk, praktisk straffeprosess, tekniske ferdigheter, behovet for kontinuitet i arbeidet og andre faglige kvalifikasjoner, gjør at tankegangen om politimannen som generalist ikke er en egnet tilnærmingsmåte. Dette gjelder så vel for politi som for påtale. Videre gjelder det både i forbindelse med rekruttering og organisering av denne type tjeneste. De sammensatte grupperinger og deres grenseoverskridende og uklare geografiske åstedstilknytning tilsier at arbeidet med denne type kriminalitet må få et betydelig større fokus enn det har i dag. For å sikre fremtidig kompetanse vil NNPF oppfordre alle politidistrikt til å ta opp den tråden som glapp i Oslo for en del år tilbake med hospiteringer og erfaringslæring gjennom aktivt arbeid. Kun på denne måten kan vi sikre oss at den kompetansen som finnes ikke blir foreldet og går tapt for fremtiden. 

Kombiner metodene

Metoder som avlytting, spaning og informantbehandling er kanskje noe av det mest ressurskrevende vi kan drive med. Bruken av våre nye arbeidsmetoder har vist seg å være svært ressurskrevende, bare utgiftene til tolkning alene er egnet til frembringe hyperventilering hos anvisende myndighet. Men det er i kombinasjonen av disse metodene vi kan få de beste resultatene.

Vi har fått metodene, men vi er fortsatt ikke kalibrert til å nyttegjøre oss disse! Regjeringen og i særdeleshet Justisministeren må snart forstå at når noe skal prioriteres, så er et helt åpenbart resultat av dette at andre blir saker blir liggende urørt.  

Vi har bl.a. en situasjon der Oslo politidistrikt fortsatt arbeider med sakskomplekser som er over fem år gamle, den operative styrken har på nytt fått ordre om å innstille all ny jakt på nye narkotikasaker, mens

narkotikaspredningen fra Oslo er større enn noen gang. 

Kripos har vist begrenset evne til å bistå landet forøvrig utfra at kapasiteten bindes i egne store saker med internasjonalt preg, og en rekke politidistrikt har hatt for store forhåpninger til at bruken av enkeltmetoder skulle redde saksinngangen. Det nytter ikke å lytte på hva folk planlegger av kriminalitet, om man ikke har noen som kan gjøre jobben med å sikre bevisene ute! Slik situasjonen er i dag flere steder, ser vi at kua dør mens gresset gror den over hodet. 
 

Doping

Ett av lørdagens foredrag handler om doping. La det være sagt med en gang at, nå har idretten fått lov til å dille med doping som samfunnsproblem alene lenge nok. Den desidert største utfordringen i forhold til å kunne komme alle de problemene som det utstrakte dopingmisbruket representerer et at myndighetene fortsatt mener at det skal være helt lovlig å sprøyte styggedommen i seg. Vi trenger ikke gå lenger enn til dette og de tilliggende politidistrikter for å se at doping er et betydelig samfunnsproblem.(Adresseavisen i dag)

Vi kan stille oss følgende spørsmål: Har politiet så få oppgaver at de kommer til å prioritere å arbeide med et miljø som driver en helt legal hobby?

Omsetning av dopingmidler er på akkurat samme måte som narkotikasaker en aktivitet som kommer inn under begrepet "ikke anmeldt kriminalitet". Når kom det sist en slik sak ramlende ned i hodet på politiet? Oppklaring av denne type saker krever alltid en eller annen form for aktivitet fra politiets side, denne aktiviteten kommer til å være fraværende helt til bruk av dopingmidler gjøres straffbart, og det åpnes for bruk av de mest elementære tvangsmidler for misbruksavdekkingen. 

Misbruk av dopingmidler representerer et stort fysiologisk og psykisk problem for misbrukeren selv. Den adferdsendring som observeres hos misbrukerne går i spesielt stor grad ut over deres nærmeste. Det går ut over mor, far, søsken, kammerater og det går ut over mer eller mindre tilfeldige voldsofre. Knytningen mellom miljøer der dopingmidler er i hyppig anvendelse og miljøer der det misbrukes og omsettes sentralstimulerende narkotiske stoffer er eksepsjonelt tydelig.

Dopingmisbruket representerer også en betydelig sort økonomi der enorme pengesummer holdes utenfor det ordinære finansmarkedet.

Omsetningen av dopingmidler foregår etter de samme karakteristika som all annen organisert kriminalitet, der de implisertes metodebruk overhode ikke ligger noe tilbake for aktørene i annen narkotikaomsetning, og risikoen for å bli avdekket er tilnærmet ikkeeksisterende.

Sist men ikke minst blir det totalt umulig å skulle drive noen form for troverdig forebyggende virksomhet overfor nyrekrutteringen når dopingmidlene ikke er gjort forbudt å bruke. Argumentene hos ungdommer helt ned i de laveste tenår avspeiler at samfunnet ikke har sett på bruk av dopingmidler som så skadelig at man har funnet det opportunt å forby bruken av det. Dette er et område hvor samfunnets dobbeltmoral er tydeligere enn noe annet sted. 
 

Da denne problematikken sist var gjenstand for diskusjon i de fora som skal gi sine råd for kriminalisering av dopingmidler eller ikke, konkluderte man i all sin visdom med at det ikke var vitenskapelig mulig å bevise at bruk av dopingmidler var aggresjonsdrivende og nok skadelig til at man ville anbefale et forbud. Hallo... Det man av en eller annen grunn ikke tok hensyn til var at de vitenskapelige forsøkene som disse anbefalingene var tuftet på, ikke var i nærheten av hva som er en normal dopingdosering for en kvisete 15 åring. Man ville aldri få en eneste medisinsk etisk komité i verden til å gå god for medisinske forsøk på mennesker med de dosene som er vanlige hver eneste dag ute i den virkelige verden. De vanlige doseringene er jo over 50 ganger så høye som det de "vitenskapelige forsøk" henviste til.  
 

NNPF er i gang med et arbeid, sammen med bl.a. Barneombudet der vi forhåpentligvis kan rede grunnen for at den sittende regjering kan følge sin egen erklæring fra Soria Moria om å gjøre noe med dopingproblematikken som faktisk monner. 

Narkotika på veien

På norske veier er det i dag flere som kjører med Cannabis/THC i blodet enn alkohol! Nasjonalt folkehelseinstitutt har i et forsiktig estimat sagt at minst 50 prosent av bilførere som selv blir drept eller som dreper andre i trafikken, har brukt rusmidler kort tid før ulykken.       

Flere av disse har et kriminelt rulleblad, og I et trafikksikkerhets og ikke minst kriminalitetsforebyggende perspektiv må vi få fjernet disse fra veiene.  Narkotika fraktes som kjent på norske veier i bil - ikke i helikopter! 

Vi er opptatt av å få redusert overdosedødsfallene, og vi må ikke glemme at vi årlig har et tresifret antall dødsfall i trafikken som skyldes rusmiddelmisbruk. Av dette er åpenbart narkotikamisbruk en viktig faktor.  

Statistikken for Dødsulykker og alvorlige kvestelser er i stor grad et rusmiddelproblem. Det er ikke bare den rusede føreren det går ut over, men også passasjerer, uskyldige personer i andre biler, syklister og fotgjengere.

Slike forhold må også snart bli en naturlig del av hvordan vi beskriver narkotikasituasjonen. 

Det kan like gjerne være ditt barn eller dine naboer som rives bort. 

"Tegn og Symptomer"

For å få bukt med disse problemene, er det viktig med høy oppdagelsesrisiko. Norsk politi ligger på verdenstoppen når det gjelder å plukke ut påvirkede bilførere.  NNPF kan med rette påberope seg noe av æren for dette, da vi på midten av 90-tallet tok initiativet til nasjonal opplæring i metoden "Tegn & symptomer". 

Det er likevel ingen grunn til å være fornøyd, Det må gjøres mer! 

Nullgrense

Vi har siden man fikk nullgrense for alkohol i trafikken ment at det samme måtte gjelde for illegale stoffer, og misbruk av narkotika i kombinasjon med bilkjøring må straffes betydelig strengere enn etter misbruk i parken.  

Legemiddelloven er ikke tilstrekkelig avskrekkende, ei heller blir den benyttet godt nok I denne sammenheng. Samtidig med innføring av en nullgrense for narkotika I trafikken er det på høy tid at Norsk politi gis hjemmel for å kontrollere bilførere uten skjellig grunn både med arbeidsteknikken tegn og symptom, og spyttestere som finnes tilgjengelig på markedet.  Det er ingen grunn til at Norge skal ligge etter våre naboland Sverige og Danmark på dette området.    

Tenk helhet

Med andre ord har vi fortsatt  store utfordringer innen narkotikabekjempelsen, selv om mye godt arbeid gjøres av dere hver dag,

Utdanningskonferansen skal være et positivt og inspirerende pusterom. Vi håper at arrangementet vil innfri forventningene, vi håper dere vil trives, vi håper dere lærer noe. Styret i NNPF vil gjerne at dere tar med dere nytt engasjement når dere reiser hjem igjen, og bruker dette i kampen mot narkotika i lokalmiljøene.

Ta med dere NNPFs motivasjon for en helhetlig bekjempelse av narkotikakriminaliteten og støtt opp om lokallagenes arbeid.  

Lykke til!

Lykke til med årets utdanningskonferanse! 

Takk for oppmerksomheten.